Du kan som regel kreve redusert arbeidstid dersom du har små barn. Her kan du lese et eksempel på en nylig avgjørelse fra Tvisteløsningsnemnda:

BarnehageSaksforhold

A er ansatt som selger i stilling på 100 prosent hos B. Hun har et barn på 3 år, og har behov for å hente og levere han i barnehagen.

A søkte om redusert arbeidstid med 10 prosent for en periode på 2 år. Bakgrunnen for dette var at X har utvidet sine åpningstider med en time fra kl. 17.00 til kl 18.00 i hverdagene. Dette førte til en ny turnusplan. Begrunnelsen for å søke om redusert arbeidstid var fordi hun ikke vil klare å hente barnet i barnehagen annenhver uke da hun blir satt opp på sene vakter. Hun ønsker å kunne avslutte jobben senest kl. 16.30 hver dag.

Arbeidsgiver avslo kravet om redusert arbeidstid med 10 prosent og tilbød i stedet en redusert stilling på 50 prosent. Arbeidsgivers begrunnelse var at det vil være for ustabilt å dekke opp 10 prosent med ekstravakter, og det vil være utfordringer knyttet til å ansette vikar i en mindre stilling enn 50 prosent.

Saken ble brakt inn for tvisteløsningsnemnda. Overfor nemnda har begge parter fått anledning til å komme med utfyllende merknader i saken.

Arbeidstakers anførsler

Redusert arbeidstid som omsøkt vil ikke medføre noen vesentlig ulempe for virksomheten. Den nye turnusen medfører at hun ikke har mulighet til å hente barnet i barnehagen de dagene hun er satt opp på vakter til kl. 18.15. Hun har derfor et behov for å kunne gå fra arbeidet senest kl. 16.30. Arbeidstaker har også mulighet til å starte arbeidsdagen kl. 07.30, og er fleksibel når det gjelder organiseringen av arbeidstiden innenfor denne tidsrammen. Hun håper også at mulighetene vil endres etter hvert slik at hun kan bidra mer i bedriften, og er derfor villig til å redusere den omsøkte perioden for redusert arbeidstid fra to til ett år. Å redusere stillingen med 50 prosent er ikke aktuelt, da arbeidstaker er avhengig av inntekten.

Arbeidstaker mener det ikke er vesentlig ulempe for arbeidsgiver å dekke opp hennes 10 prosent med ekstrahjelper de dagene det er aktuelt, særlig ikke sett opp mot hennes behov for redusert arbeidstid eller den ulempe det vil være å få redusert arbeidstiden med 50 prosent.

Arbeidsgivers anførsler

Redusert arbeidstid som omsøkt vil medføre en vesentlig ulempe for virksomheten. Det er en utfordring for arbeidsgiver å få turnusen til å gå opp, og det er ikke rom for å gjøre en oppbemanning. X er en faghandel, og det krever at det må være ansatte med kompetanse innenfor hvert fagområde på jobb til enhver tid. Det er ikke mulig å få den stabiliteten og strukturen som er ønskelig ved bruk av ekstrahjelper. De får ikke opparbeidet seg den kompetansen som er nødvendig. Det er viktig å ha fast ansatte i turnus frem til kl. 18.00, da det foretas mye kjøp i perioden kl. 17.00 til 18.00. Det er også mye lettere å ansette en person med nødvendig kompetanse i en 50 prosent stilling.

Tvisteløsningsnemndas merknader

Arbeidsmiljøloven § 10-2 (4) fastsetter at arbeidstaker som har fylt 62 år eller som av helsemessige, sosiale eller andre vektige velferdsgrunner har behov for å få redusert sin arbeidstid, har rett til dette dersom arbeidstidsreduksjonen kan gjennomføres uten vesentlig ulempe for virksomheten.

Alternativet andre vektige velferdsgrunner tar i første rekke sikte på å imøtekomme foreldres ønske om mer tid til samvær med små barn eller behov som følge av problemer med å skaffe barnepass i arbeidstiden. I henhold til lovens forarbeider anses foreldre med barn under 10 år å ha behov for å få redusert sin arbeidstid, dersom de ber om dette. De trenger ikke å begrunne behovet nærmere.

A har ett barn på tre år, og oppfyller dermed inngangsvilkåret for rett til redusert arbeidstid.

Retten til redusert arbeidstid er imidlertid betinget av at reduksjonen kan gjennomføres uten vesentlig ulempe for virksomheten. Av forarbeidene til tidligere arbeidsmiljølov § 46A, Ot.prp.nr.3 (1982-1983), fremgår at det ved vurderingen må foretas en avveining av arbeidsgivers og arbeidstakers interesser. Dersom behovet for redusert arbeidstid er særlig stort, bør det kreves en sterkere begrunnelse fra arbeidsgiverens side for å avslå enn ellers. Lovens forarbeider gir ellers anvisning på en konkret og skjønnsmessig vurdering av de ulemper som påberopes av arbeidsgiver. I forarbeidene til gjeldende bestemmelse om redusert arbeidstid, Ot.prp.nr.49 (2004-2005) heter det at bestemmelsen er ment å videreføre det materielle innholdet i tidligere § 46A, og at praksis som har utviklet seg rundt ulempevurderingen etter den bestemmelsen fremdeles vil være relevant. I den praksisen er det lagt til grunn at kravet til vesentlig ulempe innebærer at det ikke er tilstrekkelig å påberope en generell ulempe, for eksempel ulempen ved å måtte omorganisere arbeidsoppgaver eller skaffe vikar.

Etter en konkret helhetsvurdering har nemnda kommet til at arbeidsgiver ikke i tilstrekkelig grad har underbygget at den omsøkte arbeidsreduksjonen for A vil medføre en vesentlig ulempe for virksomheten. Det legges vekt på arbeidstakers behov for redusert arbeidstid og at det er søkt om en reduksjon på 10 prosent for en begrenset periode. Nemnda har forståelse for at reduksjonen vil medføre visse utfordringer for arbeidsgiver, men finner det ikke godtgjort at ulempene forbundet med dette kan anses som vesentlige i lovens forstand.

A gis rett til redusert arbeidstid som omsøkt for ett år.

Konklusjon

Arbeidstaker gis medhold.

Kilde: www.lovdata.no