Rett til fri ved religiøse høytider for den som ikke hører til Den norske kirke

I tillegg til Grunnloven § 2 legger blant annet lov om trossamfunn til rette for religionsfriheten i Norge. Religionsfriheten i Norge gjelder for enhver religiøs tro, ikke bare kristendommen. Ettersom helligdagene i Norge følger kristne høytider, har dagens flerkulturelle samfunn utviklet et behov for å regulere retten til fri utover kristne høytider.

Reglene om rett til fri utover kristne høytider følger av lov om trudomssamfunn og ymist anna § 27 a. Det følger av bestemmelsens første ledd at den som ikke hører til Den norske kirke, har rett til fri fra arbeid, skolegang, tjenesteplikt og lignende i inntil to dager hvert år ved religiøse høytider etter sin religion. Lovens formulering «og lignende» vil omfatte enhver som er pålagt en form for tilstedeværelse på et sted med hjemmel i lov eller avtale. Fridagene kan enten tas ved samme høytid som strekker seg over flere dager, eller tas ved ulike høytider i løpet av året.

Forutsetningen for å ha rett til fri er at søkeren senest 14 dager før høytidsdagen inngir et varsel om fri. Dersom for eksempel en arbeidstaker ikke varsler arbeidsgiveren om fri senest 14 dager før høytidsdagen, kan arbeidstakeren miste retten til fri. Tilsvarende kan skolen nekte et barn fri på høytidsdagen dersom foreldrene ikke har varslet senest 14 dager før høytidsdagen. Selv om loven krever varsel senest 14 dager før høytidsdagen, vil det ofte være hensiktsmessig å varsle i god tid før lovens minimumskrav slik at arbeidsgiveren eller skolen ved oppsett av vaktlister eller andre aktiviteter kan ta hensyn til fraværet av vedkommende. I enkelte tilfeller, som ved Eidfeiringen for muslimer etter fastemåneden Ramadan, er starten og slutten på høytidsdagene først avklart noen dager i forveien på grunn av blant annet månebasert kalender. I slike tilfeller bør arbeidstaker senest 14 dager før første mulige høytidsdag varsle arbeidsgiveren om uklarheten, og presisere hvilken dag det kreves fri straks datoene for høytidsdagene er avklart.

Formkravene til varselet er ikke regulert i loven. Det anbefales likevel at søkeren varsler på en slik måte at det senere kan dokumenteres at varsel er inngitt til en ansvarlig person. Skriftlig varsel per post eller e-post vil være tilstrekkelig.

Arbeidsgiveren kan kreve at fridagene innarbeides av arbeidstaker, enten før eller etter at fridagene har blitt avviklet, slik at arbeidstaker unngår lønnstrekk for fridagene. Arbeidsgiver og arbeidstaker skal i henhold til loven ha dialog om innarbeiding av fridagene i forkant, men beslutningsmyndigheten ligger likevel hos arbeidsgiver dersom partene ikke blir enige om en løsning. Innarbeiding av fridagene er ikke å regne som overtid, selv om tidspunktene for innarbeiding etter arbeidsmiljøloven ellers ville vært ansett som overtidsarbeid med krav på overtidsbetaling. Arbeidstaker har derfor ikke krav på overtidsbetaling ved innarbeiding av fridagene tatt i forbindelse med religiøse høytider.

Vi tilbyr spesialisert bistand innenfor de fleste arbeidsrettslige problemstillinger, herunder tvister som oppstår som følge av fridager i forbindelse med høytider. Ta gjerne kontakt for en uforpliktende samtale og gratis vurdering av din sak.

Kontakt

  • Dette feltet er for valideringsformål og skal stå uendret.