I denne artikkelen oppsummerer vi rettigheter og råd til frilansere som vil sikre pensjonisttilværelsen.

Lønnsmottakende frilanser eller selvstendig næringsdrivende?

På folkemunne kaller man seg gjerne frilanser så lenge man jobber uavhengig og selvstendig, gjerne gjennom et enkeltmannsforetak. En frilanser vil da være enhver person som ikke har fast stilling hos en arbeidsgiver, men som tar oppdrag for forskjellige oppdragsgivere.

Men dersom du er frilanser og lurer på pensjon, bør du først avklare om du er lønnsmottakende frilanser eller selvstendig næringsdrivende.

I folketrygdloven skilles det nemlig mellom «frilansere» på den ene siden og «selvstendig næringsdrivende» på den andre siden.

Når du skal planlegge pensjonssparingen, er det lurt å vite om denne distinksjonen, siden mulighetene er litt forskjellige for lønnsmottagere og selvstendig næringsdrivende. Videre skal vi gi noen gode råd til begge typer frilansere.

Frilanseres opptjening av alderspensjon

Alderspensjon er den pensjonen som du tjener gjennom folketrygden. Pensjonsreglene skiller ikke mellom frilansere og andre arbeidstakere.

De fleste frilansere opparbeider seg derfor rett til alderspensjon ut fra hvor mye pensjonsgivende inntekt de har opptjent gjennom årene.

Mange selvstendig næringsdrivende lurer på om de tjener opp pensjonspoeng av næringsinntekten. Svaret på det er heldigvis ja. Ut fra enkeltpersonforetakets inntekt vil skatteetaten nemlig beregne en egen personinntekt.

Reglene for beregning av personinntekt finner du i skatteloven.

Denne personinntekten må du betale skatt og trygdeavgift for, men til gjengjeld gir den altså grunnlag for både trygdeytelser og pensjonspoeng.

For å få en oversikt over hvor mye pensjonsgivende inntekt du har hatt og hvor mye man kan regne med å få i alderspensjon, kan du logge deg på Din pensjon.

Frilansere får ikke tjenestepensjon

Den viktigste forskjellen mellom fast ansatte og frilansere gjelder såkalte tjenestepensjoner. Tjenestepensjoner er pensjonsordninger som tjenes opp i arbeidsforhold.

Det er lovfestet at alle arbeidstakere i prinsippet skal være omfattet av en tjenestepensjonsordning på minst 2 % av lønnen (OTP).

Men her faller altså du som frilanser utenfor. Siden frilansere ikke er omfattet av OTP-loven, har du heller ikke rett til å bli inkludert i dine oppdragsgiveres tjenestepensjonsordninger. Det betyr at dersom du ønsker å sitte igjen med mer enn det du får i alderspensjon fra folketrygden, er du nødt til å spare på egen hånd.

Pensjonsspareordninger for frilansere

Heldigvis finnes det spareordninger for deg som frilanser. Men hvordan du bør spare beror blant annet på om du er lønnsmottakende frilanser eller selvstendig næringsdrivende. Det vil også bero på hvor mye du tjener.

Frivillig innskuddspensjonsordning for selvstendig næringsdrivende

Dersom du er selvstendig næringsdrivende, finnes det en potensielt fordelaktig ordning for frivillig pensjonssparing. For å legge til rette for økt privat sparing til pensjon, er det nemlig innført en ordning med skattefavorisert sparing til pensjon for selvstendig næringsdrivende.

Denne ordningen innebærer at selvstendig næringsdrivende kan innbetale og fradragsføre en prosentandel av den beregnede personinntekten fra næringsvirksomheten mellom 1G og 12G hvert år.

På denne måten kan du få et skattefradrag på pensjonssparingen din.

Det har vist seg at ordningen, slik som den er i dag, er aller mest gunstig for personer med inntekt over 7,1 G. Det er banker og forsikringsselskaper som tilbyr de pensjonsordningene som gir skattefradraget, så ta kontakt med en rådgiver som du stoler på i banken for å høre om dette er noe for deg.

Individuell pensjonssparing (IPS)

Det finnes også en pensjonssparemulighet som alle, inkludert frilansere som ikke er selvstendig næringsdrivende, kan benytte seg av.

Denne ordningen heter individuell pensjonssparing (IPS).

Ordningen er svært i vinden for tiden og mange banker og forsikringsselskaper reklamerer for den. Fordelen er at med IPS kan du få skattefradrag for å spare til pensjon. Fra november 2017 er ordningen utvidet, slik at du kan spare inntil 40 000 kroner i året på denne måten. Skatten på beløpet du sparer, utsettes til den dagen du tar ut pengene.

Vanlig sparing for de som ikke vil binde seg

Det er verdt å merke seg at begge de nevnte spareordningene binder pengene dine frem til pensjonsalderen. Det betyr at du ikke kan ta de ut før tidligst ved fylte 62 år.

Dersom du ikke ønsker å binde pengene dine, er nok det enkleste å spare penger på vanlig måte, for eksempel gjennom nedbetaling av gjeld eller langsiktig sparing i fond. Men for mange er risikoen med dette at man blir fristet til å bruke pengene underveis, slik at det ikke er mye igjen til pensjonisttilværelsen.

Denne artikkelen ble opprinnelig skrevet av Indem for Aller Media AS.

Kilder: lovdata.no, nav.no, regjeringen.no, altinn.no, klp.no.